Dette er ikke akkuratt noe for folk som er ute etter hagehjelp eller hagetips ugress i gressplenen hjemme, men litt forskerinfo om golfgress, og teorier om hvilke gress som tårer vår vinter best.

Utklipp fra forskning.no

Forskning gir bedre golfbaner

06.apr 2005 05:00
Av: Trond Solem , Informasjonskonsulent Steinar Haugsvær , Informasjonsrådgiver

Golfere over hele landet lengter etter ”birdies” og ”hole in one”, men de fleste norske banene er fortsatt stengt. Nå skal ny forskning gjøre tidligere baneåpning mulig, samtidig som millioner kan spares.

Norske greener ser ikke slik ut i april. Nå skal ny forskning gi bedre greener tidligere. (Foto: Bård Holtbakk, UMB)

Det kan se vakkert ut også for de som ikke spiller golf, når man rusler rundt på velholdte og nyklippede golfbaner.

Ikke alle av oss skjønner gleden i å prøve å få en ball til å havne i 18 forskjellige hull, mens man banner over å ha brukt et slag eller to for mye. Likevel venter nå flere titusener av golfspillere på å få dælje til den hvite ballen. Men - de fleste golfbaner er stengt i en måned til, og dette taper golfbanene millioner på.

Samarbeidsprosjekt

Golfgress lider store skader i møtet med den nordiske vinteren. Vinterskadene på de utenlandske gressortene som brukes, koster penger, arbeid og tid. Golfere møter stengte baner, klubber taper inntekter og det tar tid før kvaliteten på gresset er tilfredsstillende.

Forskningsprosjektet ”Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet”, skal rette på dette.

Typisk vinterskade: Isskade på green (Losby Golfklubb) (Foto: UMB)

- Prosjektet har funnet frem til hvordan betydelige vinterskader kan reduseres, opplyser professor og prosjektleder Arne Tronsmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Forskningen har ledet frem til flere skadeforebyggende tiltak som kan redusere vinterskadene med 30 prosent. Dette kan bety mye for når og i hvilken stand golfbanene kan åpnes om våren.

- Vi har kommet frem til flere viktige tiltak: Gjødsling på høsten må tilpasses bedre. Vi må finne frem til bedre gressorter som er tilpasset det norske klimaet. Pleie av banen gjennom vinteren er også viktig, ved å sikre planter og røtter lufting ved å perforere is eller fjerne den, sier Tronsmo.

Taper millioner

Vinterskadene og påfølgende sen baneåpning koster norske golfbaner dyrt. Det totale omfanget av vinterskadene på norske golfbaner anslås til mange millioner i ekstrakostnader, og betydelige beløp i tapte inntekter.

- Utsettes baneåpningen i to uker, innebærer dette for oss et tap i baneinntekter på 450 000 kroner. I tillegg kommer kostnader til materiell og ekstra arbeidstimer, som minst beløper seg til 150 000 kroner, sier daglig leder Per Vaagan ved Drøbak Golfklubb.

- Dersom forskningsresultatene bidrar til tidligere baneåpning, vil dette for Drøbak Golfklubb innebære en betydelig økonomisk forbedring.

Det er 157 golfbaner i Norge, så nasjonalt snakker vi om millioner i økte inntekter.

Golf-prosjektet har vært et samarbeid mellom golfbanene Borre, Mørk, Drøbak, Losby og Sorknes, samt UMB, Planteforsk/Plantevernet og Felleskjøpet ØV.

Professor Arne Tronsmo er leder for et prosjekt som kan spare norske golfbaner for millioner. (Foto: Håkon Sparre, UMB)

Norsk golf-gress

Det er særlig greengresset som bekymrer golfere og forskere. Her skal gresset vært kortklipt, tett og pent, nærmest som et teppe på stuegulvet. En av prosjektets sentrale konklusjoner er at norske sorter er bedre tilpasset vårt klima.

Det vil imidlertid ta flere år før slike kan være på markedet, men Tronsmo tror norsk golfgress er på vei.

- Foreløpig har vi kun tilgang på utenlandske gressorter for greener, men disse er det vanskelig få til å overvintre. At vi i det hele tatt kan spille golf i Norge skyldes fantastisk dyktige greenkeepere. Vi har funnet frem til noen norske sorter som kan egne seg, og disse og andre er nå under grundig testing, sier han.

Det spesielle med gress for bruk på greener er at det må kunne klippes ned mot tre mm. Dette forutsetter sorter som forgrener seg veldig lavt. Slike sorter er ikke interessante som dyrefôr, og har derfor til nå ikke blitt vist tilstrekkelig interesse i Norsk sortsforedling.

Sortsforsøk på Planteforsk-avdelingene Landvik og Apelsvoll, vil om noen år gi grunnlag for å anbefale sorter til de forskjellige klimasonene i vårt langstrakte land. Inntil da kan det gjøres mye annet for å redusere vinterskadene, ifølge forskerne.

Herding

UMB-professor Anne Marte Tronsmo, en ledende ekspert på gress-sykdommer og overvintringsskader, har også bidratt i prosjektet. Hun peker på flere tiltak som norske golfbaner nå vil ta i bruk. Viktigst er imidlertid at gresset klarer å herde seg selv for vinteren, noe som bestemmes av både gener og miljø.

- En forutsetning for herding gjennom miljøet er tilstrekkelig sollys til fotosyntesen, samt at temperaturen holder seg mellom én og fem grader i sju til 14 dager. Da omstiller det biokjemiske maskineriet i gresset seg, og lager en ”matpakke” (reservenæring) og fyller på ”frostvæske” til cellene.

I denne kritiske fasen bør det ikke falle skygge på greenene. De norske grassortene har imidlertid et stort fortrinn når dagene blir kortere om høsten.

- Hos plantene på våre breddegrader er daglengden også en faktor som kan initiere herding og forberedelse til vinterdvale. En slik daglengdestyring ser vi ikke hos de utenlandske greensortene som benyttes.

- Når herdingsbetingelsene er dårlige, er det fare for store vinterskader – så sant ikke vinteren er meget ”snill”. Det er derfor nye norske gressorter er viktige, forklarer Anne Marte Tronsmo.

klippet fra golf.no

Frykter genmanipulert golfgress

Pollen fra genmanipulert gress, spesialutviklet for golfgreener, har bestøvet gress mer enn 21 kilometer unna golfbanen. Amerikanske forskere frykter at uheldige krysninger i naturen skal føre til "superugress".

Les også

Forsker på golfgress - 22.08.2004

Gressorten bentgress, som etter genmanipulasjon kan motstå sterke ugressmidler, har et ultralett pollen som spres urovekkende langt av gårde.

Det amerikanske landbruksdepartementet opplyste tirsdag at de omgående vil inngangsette undersøkelser som skal kartlegge hvordan spredningen av det genmanipulerte gresset påvirker miljøet.

Forskningen gjør at de genmanipulerte gressortene må trekkes fra markedet i minst ett år.

Funnene som til nå er gjort omtales i denne ukes utgave av Proceedings of the National Academy of Sciences, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Det fastslås at det vil bli vanskelig å hindre genmanipulerte planter fra å krysses med andre planter i naturen, slik at det oppstår nye og uventede hybrider.

Forsker Lidia Watrud og hennes kolleger fulgte det genmanipulerte gresspollenets ferd fra et forsøksfelt i Oregon i USA. Gresset har fått tilført et gen som gjør det motstandsdyktig mot den sterke ugressdreperen Roundup. Dermed blir gresset stående tilsynelatende like friskt og frodig etter at det er blitt sprøytet med ugressmiddelet, mens alt ugress vil dø.

Frykter "superugress"
Det forskerne frykter mest, er at de genmanipulerte plantene kan spre sine gener til andre planter, å skape superugress-krysninger som det kan bli vanskelig å fjerne. Eller at de genmanipulerte plantene påvirker landbruksprodukter på uforutsette og uheldige måter.

Produsentene av genmodifiserte planter argumenterer med at det vil være enkelt å bruke andre typer ugressmidler til å kontrollere planter som sprer seg på denne måten.

Plantene som tidligere har blitt genmanipulert i USA har vært ettårige, slik at gårdbrukerne har vært nødt til å plante nye hvert år. Flerårige planter sprer seg lettere og er vanskeligere å kontrollere.

Krypende bentgrass, som brukes vesentlig på puttinggrenene på golfbaner, vokser naturlig mange steder der temperaturen ikke er for høy. "Agrostis stolonifera" kan også brukes til dyrefôr og til å rense forurenset jord og vann.

Noen gårdbrukere i Oregon har tidligere sagt nei til å teste det genmodifiserte gresset på sine eiendommer, fordi de fryktet at gresset kunne påvirke andre jordbruksplanter.

Dagens hagetips: Er kunstgress på gressplenen eneste måte å få puttinggreener uten ugress og frostskader

Du trenger ikke store plassen, men jo større plass, jo bedre. Har du 20-30 kvadrat og rundt 15 000 kroner å avse, så kan du snart begynne å putte på egen green. Arbeidet med å anlegge greenen tar mellom en og to dager og du kan gjøre alt selv. Nyskapningen blir presentert som en av årets nyheter på messa Grønn Glede på Norges Varemesse denne uka.

Kunstgress
Dekket som legges på din lille golfbane er kunstgress. De siste årene har utviklingen av kunstgress gjort store framskritt. Gresset er slitesterkt og holder mellom åtte og ti år. Du kan velge mellom en rekke kvaliteter, alt fra kortklipt og tett gress til langt gress som kan fylles med sand eller gummi.

Flere golfbaner har lagt kunstgress på deler av banen sin. Ofte er det kunstgress ved utslagsområdet, fordi det motvirker slitasje på banen. Spillerne merker knapt forskjell fra ekte gress, og det er bedre å stå på og slå fra enn mattene flere golfklubber bruker.

Forlenger sesongen
Det nyetablerte selskapet Phoenix AS selger golfgress til privatpersoner i Norge. En kunde i Sandefjord ønsket nylig å anlegge rundt 80 kvadratmeter av hagen sin med kunstgress. Han skulle bruke området som puttinggreen.

Har du hage som ligger inntil en skog kan du henge opp et stort nett og anlegge en tee. På den måten kan du øve på utslag. Da trenger du knapt 10 kvadratmeter med kunstgress.

Du må regne med en kvadratmeterpris på rundt 300 kroner. I tillegg må du kjøpe inn fin sand som blandes i gresset. Dagbladet.no har testet gresset, og man merker omtrent ikke forskjell fra vanlig gress.

Når det regner dreneres vannet vekk gjennom små hull i kunstgresset og siver ned i grunnen. Alt du må gjøre før du legger gresset er å fjerne ugress og rette opp de største ujevnhetene i bakken. Men helt rett må det ikke bli. Da blir det ikke så naturtro, men mer likt minigolfbaner.

Trenger du hagetips eller hagehjelp fra en ekspert, kan du ta kontakt med Edith Leland hos www.hagehjelp.no.